Svak utvikling i boligprisene i oktober
Boligprisene sank med 1 prosent i oktober 2023. Korrigert for sesongvariasjoner steg boligprisene med 0,2 prosent.
Så langt i 2023 har boligprisene i Norge steget med 2,6 prosent.
Gjennomsnittsprisen for en bolig i Norge var 4 370 018 kroner ved utgangen av oktober.
– Fortsatt høy rente og signaler om nye rentehevinger i desember påvirker boligmarkedet. Samtidig er det relativt god aktivitet til tross for svak prisutvikling, selv om det nødvendigvis er lokale forskjeller, sier Henrik Lien Eiendomsmegler / Fagansvarlig i Holmskau & Partners.
– Folk er fortsatt litt avventende, og det er flere som ønsker å selge før de kjøper. Det er fortsatt aktivitet i boligmarkedet, men liggetiden er noe lengre. Vi ser at det samtidig er flere som ønsker å selge sin sekundærbolig, avslutter Lien.
– Boligprisene sank 1 prosent i oktober, noe som er en svak utvikling, selv om sesongjusteringen er svakt positiv. Sesongjusteringen har både i september og oktober blitt dratt betydelig opp av at utviklingen høsten 2022 var spesielt svak. Derfor må man nå legge mindre vekt på det sesongjusterte tallet, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
– Vi venter en svak prisutvikling i boligprisene i årets to siste måneder. Slik det ser ut for øyeblikket vil den nominelle boligprisutviklingen i 2023 ende rundt null, sier han.
– Den siste måneden har det vært stor oppmerksomhet rundt det store antall usolgte bruktboliger på markedet. Utbudet av boliger er høyt nå, men antall nye boliger på markedet er avtagende, da salgsvolumet er stort og på nivå med 2022. Vi venter at antall usolgte vil falle de neste månedene, sier Lauridsen.
Fortsatt god aktivitet
I oktober ble det solgt 7.762 boliger i Norge, noe som er 2,7 prosent færre enn tilsvarende måned i 2022.
Så langt i år er det solgt 81.031 boliger i Norge, noe som er 0,1 prosent færre enn i samme periode i 2022.
I oktober ble det lagt ut 9.333 boliger for salg i Norge, noe som er 10,7 prosent færre enn i samme måned i 2022.
Så langt i år er det lagt ut 94.260 boliger i Norge, noe som er 2,3 prosent flere enn i samme periode i 2022.
– Aktiviteten i bruktboligmarkedet er stabil, tross skiftet i prisutviklingen de siste tre månedene. Det vitner om at bruktboligmarkedet er velfungerende, sier Lauridsen.
Det tok i gjennomsnitt 41 dager å selge en bolig i oktober opp fra 40 dager i september. Kortest salgstid hadde Oslo. Lengst salgstid hadde Tromsø med 56 dager.
Blind for boligkrisen
Sterkest sesongkorrigert prisutvikling i oktober hadde Tønsberg m/Færder hvor prisene steg med 1 prosent.
Svakest sesongkorrigert prisutvikling hadde Asker og Bærum, Kristiansand og Stavanger m/omegn med en sesongkorrigert nedgang 0,8 prosent.
Den sterkeste utviklingen så langt i 2023 har Kristiansand og Stavanger m/omegn med en oppgang på 6,7 og 6,4 prosent. Svakest utvikling så langt i år har Tromsø og Bodø m/Fauske med -0,8 prosent.
– Boligprisutviklingen i Stavanger og Kristiansand i år skiller seg fra resten landet, og vi venter at disse byene også vil skille seg ut når 2023 er omme. Mange år med svak til moderat utvikling her gir grunnlag for et sterkere boligmarked nå. I resten av Norge ser det mørkt ut for prisutviklingen og det gir heller hjelp til den pågående krisen i nyboligmarkedet, sier Lauridsen.
– I oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2024, og de er blinde for krisen i nyboligmarkedet. Det er ingen tiltak i budsjettet for å stimulere til økt boligbygging. Dette er paradoksalt når vi nå er på full fart i den største krisen for boligbyggingen siden bankkrisen 1988-92 samtidig som 1.000 nye flyktninger i uken gir behov for ekstra mange boliger sier han.
– Med et salg av nye boliger på det laveste nivået på over 30 år, betyr det en svak utvikling i norsk økonomi og høyere arbeidsledig fremover i Norges viktigste fastlandsnæring, byggenæringen.
– Hvis ikke regjeringen tar krisen i nyboligmarkedet på alvor nå vil vi måtte bale med konsekvensene av dette i lang tid fremover gjennom økt ulikhet, svekket eierlinje, høyere utleiepriser og økt offentlige utgifter til boligsosiale tiltak. Det haster derfor med motkonjunkturpolitikk, avslutter Lauridsen.